Tyllbroderi – Gasisaum

Moderne tyll er en maskinvevd utgave av teknikker vi kan finne i finere kniplinger. Det er en utbredd oppfatning av at tyll stammer fra den franske byen Tulle, og at det var der stoffet først ble fremstilt. Vi kan tro at det var en tradisjon for at stoffet ble produsert i liten skala ved hjelp av kniplere fra dette stedet før maskinene fikk sitt inntog i produksjonen.

Tyll, slik vi kjenner det i dag er mere Engelsk en Fransk.

Maskinen ble utviklet på tidlig 1800 tallet   patentert i 1809. og seinere utbedret. Oppfinneren John Heathcoat startet sin virksomhet i Nottingham, men flyttet etter noen år produksjonen sin til Tiverton i Devon.

Mye av det vi finner i Norge hadde før handelsnavn som: Engelsknett eller Bobinett.

Tyllbrodering kan være i mange stiler, noen består av blomster, ornamenter og ranker alt gjerne sydd med hvitt garn. Andre består av strenge geometrisk figurer som kvadrater og romber.

Jeg skal her ta for meg kulørte delen fra Hallingdal. Sånn for ordens skyld; Det finnes flere måter å sy dette på, hva som er mest riktig får bli opp til hver enkelt.

Tyllbrodering er ikke spesielt utstyrskrevende. En sy-ramme, her finnes det mange forskjellige, en saks, nål og garn i tillegg til tyll å sy på.

Det første jeg må gjøre er å sette tyllen i sy-rammen. Den behøver ikke veldig stramt, det er tross alt ikke tamburering som skal gjøres. Rammen skal holde stoffet slik at tyllet holdes flatt og garnet skal ligger over og under uten å trekke i tyllet. Prøv også å få tyllen noenlunde rett.

Grafikken over viser i tverrsnitt hvordan tråden (blå) går opp og ned i tyllen (grå).


Tyllen har også forskjellig retning. Hva som er opp kommer helt an på mønsteret. Se etter dette når du setter tyllen inn i ramma.

Garn. Velg ett løst spunnet ullgarn som akkurat dekker tyllen. Er du usikker, så ta noen prøve-sting å se om det blir slik du ønsker. I eksemplet på denne siden har jeg valgt et litt tynt garn for at det skal bli lettere å se.

Sy-måten er egentlig ganske «rett frem».

Start med å parkere enden av tråden (lang nok til at den kan festes senere) sy et sting eller to og stikk nålen opp der du vil begynne. Har du satt inn tyllen rette veien i forhold til mønsteret er det nå bare å telle seg frem.

I den versjonen jeg tar for meg her, Hallingdal, kan stingene gå i fire retninger. Lengden på stingene kan variere.

Her har jeg sydd tre sting. Garnet skal ligge oppå tyllen uten at denne blir trukket.

Her er hele firkanten sydd ferdig og bildet er tatt fra baksiden. Det er nå klart for å feste tråden. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Jeg velger å sy den inn på baksiden der det er naturlig. Ikke fest flere tråder i samme «spor».

Se etter på forsiden at nålen ikke har fanget opp noe av tyllen før du drar nålen helt gjennom og glipper av garnet. Andre enden av garnet, den du i starten parkerte, festes nå i det andre «sporet». Fest alltid garnet i samme farge som seg selv.

Ny farge; starten av tråden parkeres, slik som den første gule, og her på bildet har jeg sydd inn ca fire linjer.

Dette er en måte å sy på, men jeg føler at det er mest kontroll når jeg stikker nålen gjennom hullet, drar garnet mellom før jeg stikker nålen opp igjen. Prøv deg frem, det som passer for meg passer ikke nødvendigvis for alle andre. Det viktigste er at garnet ikke trekker i tyllen, spesielt viktig er dette når en er ferdig med en linje og skal snu. Det er også fort gjort å trekke for mye når tråden skal festes.

Litt øvelse, kanskje en liten prøvelapp ?

Hvis antallet linjer i et felt er oddetal vil endene på garnet være på hver sin side, og stedene for festing vil gi seg selv, slik som den gule. Ved partall er begge endene på samme side. Da syr jeg meg tilbake i samme linje til jeg kommer til andre siden og fester tråden der. Bildet; Blå tråd kommer inn nede til venstre og går egentlig ut, etter åtte linjer, oppe til venstre. Starten på tråden fester jeg i sporet til venstre, se pil. Andre enden snur jeg og syr tilbake slik at jeg kommer til det andre sporet, også vist med en pil. Som jeg skrev tidligere: Ikke fest flere tråder i samme «spor».

Da skal det bare være å følge mønsteret. Husk å orientere tyllen slik at den stemmer med rutene i mønster og pass på at garnet ikke trekker i tyllen.

Boken: «Bringekluten. Hjertevarmer og øyenslyst» inneholder også litt om Gasisaum og kan trygt anbefales.

Bilder av gamle deler til bunader finnes på digitaltmuseum.no:
NF.1916-0471BC – Dåpslue
NBF2013-0291 – Dåpslue – Nedre Hallingdal
NBF2017-1126 – Pannelin – Nedre Hallingdal
NF.1913-1118 – Pannelin – Ål, Hallingdal
NF.1992-1985 – Pannelin – Hol, Hallingdal
NF.1992-1986 – Pannelin – Hol, Hallingdal
NBF2012-0281 – Krage – Ål, Hallingdal
NBF2012-0284 – Krage – Ål, Hallingdal
NF.1952-0144AB – Skjorte, ermelinning – Hol, Hallingdal
NF.1925-0007A – Skjorte, krage – Ål, Hallingdal
NF.1952-0143 – Skjorte, krage – Hol, Hallingdal
NF.1925-0007BC – Skjorte, ermelinning – Ål, Hallingdal

En tyll det er fint å øve seg på kan f.eks. kjøpes hos Stoff og Stil.

Tyllbroderi
Gasisaum

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *